Skagen 18 - Full av historie
Skagen 18 er en av stavangers eldste og vakreste bygninger, med en bygningshistorie som går tilbake til begynnelsen av 1700-tallet. Eiendommen har vært i familien Hansens eie i over 300 år. Helt frem til 1986 har det kontinuerlig vært drevet handelsvirksomhet i bygningen; kjøpmannshandel, skipsrederi, vinhandel og skipshandel. Bygningen fremstår som et unikt og særdeles velbevart eksempel på det ypperste av 1700-tallets arkitektur i Stavanger.

Bygningens eldste deler ble oppført en gang mellom 1701-1710 som et to-etasjes laftet tømmerhus innvendig smykket med malte ranker. Rundt 1780 ble huset forlenget mot nord, og fikk sitt nåværende utseende. Fasaden ble kledt med eleant, stående panel (liggende var det vanlige i byen), og fikk dekorativt utstyr preget av rokokkoens formfølelse. Slanke joniske pilastre og smårutete, mykr omrammede vinduer, bidrar til å fi fasaden et forfinet preg. Særlig praktfull er den rikt utsmykkede inngangsportalen, som ses på fasaden, men som ikke er i bruk i dag. Bygningen ble malt med den nye kostbare fargen blyhvitt, men dekorative detaljer ble blå.

Bageriet holder til i det gamle butikklokalet mot Skagen (fra ca 1780), i sjefskontoret (fra tidlig 1700-tall) og i lageret mot sjøen (fra 1880). Den turkisblå fargen på veggene i salgslokalet er antagelig fra begynnelsen av 1890-årene. Den er dels avdekket, dels tilbakeført. I sjefskontoret bør en merke seg de velbevarte dørene i Louis-seize stil. I trappeoppgangen til 2.etasje kommer de solide tømmerveggene i huset eldste del til syne. Her er alle tidligere malingslag avdekket.

Den gamle boligen i 2.etasje er dels konservert, dels tilbakeført til slik den fremsto på 1800-tallet. Den er fortrinnsvis til privat bruk, men benyttes også til arrangementer av kulturell art. Noen av rommene er antikvarisk så interessante at Riksantikvaren mener de inntar en særstilling i norsk bygningshistorie. I "barokkrommet" er den barokke rankemalingen avdekket på et større veggfelt, og en barokk-dør er bevart. Vinduet har for en stor del de opprinnelige, munnblåste rutene intakt. I "Nysalen" er tapetene nylagede kopier av en tapet fra 1870-årene som man fant på veggene. Her er rester av ådring (dvs. maling som er utført slik at den illuderer en tresort) på gulvet, noe man sjelden ser i dag. Rommene vesentlig møblert med møbler innkjøpt som antikviteter i forbindelse med restaurering i 1987-89, men en del bilder og gjenstander har vært familiens eie fra gammelt av.

Kunst og kultur var gjennom generasjonene en viktig del av familien Hansens hverdag. Stadshauptmann Lauritz Wilhelm Hansen var så opptatt av teater at han i 1856 på sin eiendom mot nord lot bygge en teatersal. Salen, som hadde plass til et par hundre mennesker, lå i annen etasje, mens det var vognremisse i bygningens første etasje. (Bygningen ble revet i 1880-årene).

Folkelivsmaleren Carl Sundt-Hansen (1841-1907) vokste opp i huset som eldste sønn av L. W. Hansen og Elisa Margrethe Sundt. En annen sønn, Wilhelm, giftet seg i 1874 med Frida Hansen f. Pettersen (1855-1931) som senere skulle bli en av Europas fremste billedveversker. Konsul Fredrik Hansen var en av Alexander L. Kiellands næresete venner. Dikteren var stadig i huset blant annet fordi han og Fredrik Hansen spilte henholdsvis fløyte og bratsch i samme kvartett. Maleren og grafikeren Olaf Lange, som var Fredrik Hansens svoger, vanket også i huset. Tilreisende kunstnere var hyppig på besøk, blant andre Eilif Peterssen.